DOBOK

Tilbake til teori:

"DOBOK - THI"

DOBOK / DRAKT & THI / BELTE

TKD har endret og utviklet seg etterhvert som tidene har rullet hen, og behovene til menneskene som befolket tiden også endret seg ... Først etter andre verdenskrig ble TKD for alvor kjent rundt i verden. Soldater og andre var stasjonert i Korea denne perioden, og mange lærte seg kampkunst. Etter at de kom hjem til sine respektive hjemland ønsket de å fortsette med dette. Korea "sendte" derfor også ut i verden flere hundre svartbeltemestere til å lære fra seg,og på få tiår ble TKD spredt til alle verdensdeler. Det ble også større behov for å sette beltehierakiet i systemet. Fra riktig gammelt av var belte der kun for å holde drakten/kledningen på plass. Og etterhvert som man trente kampkunst i årene som gikk ble belte mørkere på farge. Det var beltets slitasje og skittenmørke farge som indikerte at du var en erfaren kamputøver, og det var ikke vanlig å skifte ut dette belte i flere farger. De beltefargene som eksisterte var hvit og sort,- og det var kun ett belte vi snakker om., det hvite symboliserte tydelig begynnelsen, det ferske, uerfarne og uvitene mot det ettervert motsatte- erfarne, kyndige og mesterlige.

Akkurat nøyaktig når man begynnte å bruke de fem farger vi kjenner i dag med 8 graderinger kan man ikke si helt med sikkerhet. Men så fryktelig lenge siden er det ikke. (Husk at vi snakker om en flere tusen år gml. kampform). Det er heller ikke så viktig i den store sammenheng. Dette er slik vi gjør det her og nå, og det er sånn det hele har formet seg i takt med tiden vi lever i. Det er likevel tradisjonelle forklaringer og grunner til at det funker sånn som det gjør. Farger og beltets tekniske og åndelige grunnlag og innhold er det samme som det bestandig har vært. Fremdeles er det tiden, hvor lenge du har drevet med tkd, hvordan du har utviklet deg som menneske, trener/leder og elev som er avgjørende for om du nyter respekt og anerkjennelse eller ikke. I TKDterminologien er det noe som heter Kunja, ett kunjamenneske er idealet for hvordan en god grandmaster bør være. Det er en mal. noe å strekke seg etter, ett mål langt der fremme, noe å jobbe for å klare å få til. Bli ett bedre menneske, bedre trener, elev.....noe vi alle skal prøve å strekke oss etter, både innenfor og utenfor dojangen.

Belte skal være så langt at det skal snurres to ganger rundt kroppen før det knytes med en spesiell knute som skal ligge rett forran danjeun,( ett sterkt energisenter to fingerbredder under navlen.) Endene på belte skal henge rett ned forran magen og være like lange. En danelev som har navnet sitt påsydd på ene siden og dojangens navn og event. kwan på andre må være klar over at det ikke er tilfeldig hvor disse havner. Ditt navn skal være på din venstre side og din dojangs navn på høyre når belte er ferdig knytt. På ryggen går den ene "langenden" over den andre som en slags snurr, og dette skal symbolisere yin/yang, motsetningenes krefter.

En cupelev skal ikke ha påsydd sitt navn eller dojang og det skal være ett belte uten andre krimskrams, dekorasjoner, broderier eller annet. Beltet skal være helt rent og enkelt. Det skal altså heller ikke være noe tapet striper eller annen form for markering. Heller ikke at man har flere graderinger fordelt på samme beltefarge. (Som vi kjenner det på blått og rødt belte).

I en tradisjonell tkd-dojang har elevene også en dobok med tradisjonellt preg. Etterhvert som treningsmengden øker er det greit å ha flere drakter og da investerer man gjerne også i en konkurransedrakt. Vi benytter de forskjellige dobok til forskjellige anledninger. De av oss som har trent noen år har ofte flere, og gjerne en favoritt...

I TTU har vi drakter av høy kvalitet med TTUtrykk på ryggen for cupgraderte, vide bukser med knyting i livet og ett utseende mest mulig likt de gamle draktene/kledningene fra gammelt av. Overdelen har en vid front som legges over hverandre før den øverste knyttes sammen med den underste på venstre siden. Beltet er med å holde kledningen på plass. Dangraderte fra 1-3 dan har sorte jakker/overdeler med hvitt nettmønster, en master 4-7 dan har hvite overdeler med sorte nettmønsterstriper og en grandmaster finner du ofte igjen i en helt ren hvit enkel dobok., ikke ulik en nybegynners. (Selvsagt finnes det også uniformer til enhver anledning for en kwanleder, både til fest og hverdag.)

Det er ett symbolosk uttrykk å finne igjen også her. Begynnelsen og slutten på graderingstigen sluttes ved at sirkelen kompleterses i fargen hvit igjen. En grandmaster er forbi alle de nivå som lå forran ham en gang men nå er bak ham. Han er mester i sin kampkunst og læremesteren til oss andre,hans kunnskapsnivå er høyt fra "innsiden" og drakten på utsiden trenger ikke forsterke hvem han er. Læreguttene/Judanjaene er ofte energisk, idealistisk, full av ideer og pågangsmot og setter ut i livet det mesteren ønsker. De har ofte også ett sterkere behov for å vise omgivelsene hvem de er. Det er en ære å få bære sitt danbelte og vi tar med stolthet på oss vår uniform som virker sterkt på omgivelsenes øyne med sin mørke farge.

Det finnes uttallige emblemer og lignende. Men bare toppen 3 bør være påsydd din dobok. Du skal sy på venstre siden det emblemet som symboliserer det som står deg nærmest. Det er din egen klubb/dojang som er ditt nærmeste tkdhus og derfor står ditt hjerte nærmest. Det blir klubbemblemet som syes på venstre siden. På høyre kommer det som står deg nærmest etter din klubb, og da blir det ofte forbunds/organisasjonslogoer. Hos oss blir det TTUemblemet som står vår dojang nærmest, deretter WTF som er vår verdensorganisasjon. Noe mer eller annet er ikke ønskelig, og på en tradisjonell dobok skal det helst IKKE være mer enn klubb og org.emblem. Om du har alle tre skal det tredje være påsydd venstre overarm.

Det er den rød delen av Yang/UM-fellesskapssymbolet for cupgraderte og den lyse(hvite) delen av de dangradertes emblemer som skal være oppe/øverst. For mastere er det gulldelen som er oppe. Den mørke, eller blå(cupembl.)delen skal ned mot bakken. Dette er den tunge jordnære delen og rettes derfor mot bakken, føttene våre, under hjertet. "Armene" eller strekene som er på endene av nevnte yang/umsirkel symboliserer bla fellesskap, favne om hverandre, ta vare på, imøtekommenhet, vennskap,enes.... Fargene på de tre forskjellige typene er heller ikke tilfeldig valgt. Hva legger du selv i fargebetydningen? (For cup, dan og master)

En kampdrakt med v-formet halsstykke kan ha norsk flagg(om du konkurerer for ditt land utenlands,) Disse draktene viser skille mellom dan og cup elev ved at daneleven har sort krage. Det finnes utallige merker og kvaliteter, men utseendemessig er der små forskjeller på de vanlige kampdraktene. De har strikk i livet, er lett å bevege seg i, lett å ha kampvest over,lett å ta på/av. En liten snor holder fronten sammen under beltestedet. Daninstruktører er også å se i dobok med sort kant rundt hele overdelen. Det er 1-3 danelever. Mastere har "netting"-typen.

Dobok legges sammen på en helt spesiellt måte. Dette for å unngå krøll og for å bevare en nystrøken kledning best mulig. Belte knytes rundt midten og man kan bruke belteendene til å bære doboken med. Den skal være ren og fin til enhver tid, nystrøken til graderinger, stevner, oppvisninger ol. En trener eller daninstr. skal alltid ha dobok på når han/henne underviser. Og en elev alltid når han blir undervist.

Det gir en sterk følelse av likhet, brorskap og fellesskapsfølelse i en dojang at alle oppfører seg etter forventet kotyme. Kansje er uniformeringen vår med på å få oss til å klare å få fokus på rette plassen. Til tross for ulikt utgangspunkt og ulik læringsevne er vi alle sammen en del av klubben. Det er vi,- elevene som ER klubben. Og våres dobok og våre belter er absolutt med på å holde klubben samlet og uniformen gir følelse av trygghet og tilhørighet til alle. Uniformeringen lar oss få oppmerksomheten noe vekk fra alt annet enn det det dreier seg om,- tkd. Her inne i dojangen kan ikke økonomi, påkledning eller sosial status skille menneskene fra hverandre, Det kan kun din tkderfaring gjøre .... Og det kun gjennom det din drakt og ditt belte betyr.