Beltesystemet

Tilbake til teori:

"Beltesystemet / Hierakiet"

HVITT 9.cup
GULT 8.cup
GRØNT 7.cup
BLÅTT 6.cup & 5.cup
RØDT 4.cup, 3.cup, 2.cup & 1.cup

SVART 1 - 9.dan. (10.dan er kun en Ærestittel..!)

Antall graderinger på cupnivå er 8 og det er 5 farger.Vi bruker ikke rød og sort tape for å markere graden vår på belte. En cupgradert elev har ikke lov å sy eller markere på annen måte navn på dojang, eget navn eller cupgraden sin på belte. Heller ikke hovedinstruktør som er den eneste svartbelten i klubben har noensinne hatt tape eller påsydd striper for å markere sine dan. Hun tok sin 1 dan i Korea i 1987.

Tae kwon do har tradisjonelt sett ett hierakisystem som vises tydelig ved form av beltesystemet og dets fargesymbolikk. Som i andre kampkunster starter graderingsystemet symbolsk med lyse farger og stiger mot det mørke. Bilde på det kan være: ett frø i jorden som vokser seg til å bli en sterk og smidig plante som etter hvert som det vokser strekker seg mot lyset og himmelen. I palgwen finner vi de 5 elementer og vi har 8 mønster vi lærer, en for hver gradering. Derfor er det naurlig at det kun finnes 5 farger og 8 graderinger ( 8-1cup). Dangraderingene går fra 1 til 8 dan. Vi ser at sirkelen på en måte blir sluttet. I Tae Kwon Do er denne filosofien genuin men likevel opplever man at striper og andre farger er puttet inn flere steder. Hvorfor det er slik har nok flere grunner. En av grunnene var at det i 1984 ble dannet Norges Karate og Taekwon Do forbund og fargene på beltene ble like i begge stilarter. TKD som var en minoritetsgruppe føyde seg etter karatesystemet. Mange følger dette ennå uten at de sannsynligvis tenker over hvorfor. Og en annen grunn er nok rett å slett uvitenhet rundt i taekwondo miljøet. Når en ting er etablert som en vane kan det også være ett tiltak å endre vanen, selv om det ikke burde være en stor greie å fjerne det orange belte som tross alt er en farge som ikke har med tkd å gjøre, men som er et karatebelte. En annen grunn er dessverre den økonomiske biten. Man kommer ikke vekk fra det faktum at klubben din og forbundet tjener penger på sine graderinger. Og jo flere graderinger jo mer penger i kassen. Det er trist at fokus havner en annen plass enn der det bør noen ganger men sånn er det bare.

Tross alt er det i Taekwondo ett hierakisytstem bygget på tillit, respekt og solidaritet og det innebærer at hovedinstruktør som den øverste i hierakisystemet har ett faglig ansvar for TKD delen i klubben sin. Og ett enda større ansvar er å vise i praksis at Grandmasters ord følges. . Da TTU ble dannet for 4 år siden ba president og overhodet for eldsterådet grandmaster Cho Woon Sup 8dan sine medlemmer om å innføre det beltesystemet som er det opprinnelige og tradisjonelle i sine klubber. Etter 4 år har fremdeles mange medlemsklubber ennå ikke fulgt grandmasters ønske, dette til tross for at en slik endring ikke byr på noe vanskeligheter. Sunnfjord TKD Dojang har 4 års erfaring med å følge tradisjonen med 5 farger og 8 graderinger, og vi har ingen problemer med dette. Kun fordommer og argumenter fra enkelte "forståsegpåere" og spesielt i starten. Argumenter med all slags grunner til at det var udemokratisk og praktisk vanskelig å ta en avgjørelse kom fra alle kanter. Spesielt forbundet var skeptisk fordi de var redd for å miste en inntektskilde og redd for å miste noe av sin myndighet. Og det er noe undertegnede ikke helt klarer å forstå. Jeg har siden jeg begynnte med TKD i 1984 trodd at den øverste master og leder tok avgjørelser på vegne av sine elever i den tro at vedkommende gjør det for beste for dem og ikke for å skape trøbbel. Etter at jeg selv ble hovedinstruktør, først i Centrum tkd Dojang på 80-tallet, så som klubbgrunnlegger av STKD har jeg mange ganger måtte ta viktige avgjørelser til klubbens beste og kjempet for det jeg tror på og mener er rett. .Min oppfordring til dere TTU medlemmer der ute: vær tro mot din grandmaster og din idrett/kampkunst og følg magefølelsen din. Sett deg inn i historien og bakgrunnen for din tkd. Det er nemlig din jobb som hovedinstruktør å bestemme hvordan trening og miljø skal være og dine holdninger vil gjennspeile seg i dine elevers. Og som elev oppfordrer jeg deg til å spørre din hovedinstruktør hvorfor han ikke har gjort noe med dette ennå. Be om en forklaring på at dere som tkdklubb kjører ett beltesystem som er karaterettet. Vi bør alle være stolt av våre røtter og vise oss frem i dobok og belte med æren i behold. Verken forbund eller andre bør få skremme deg fra å gjøre det du føler er rett.
I forhold til pensum vil jeg helt kort til slutt informere om at det ikke er så komplisert som enkelte vil ha det til når du tar bort en farge og dermed en cup. Helt enkelt kan jeg forklare det med at før du kan ta din første gradering i en tradisjonell tkd-klubb som hvitbelte må du kunne en poomse, Il Jang.- trestepspsrring og de andre grunnteknikkene du har i pensumlisten som tilsvarer det du er vant med til 8 cup. Det betyr i praksis at det tar litt lenger (trenings)tid før du kan innstilles til din første gradering, og når du får ditt første fargabelte er det gult. En gulbelte i STKD kan like mye som en orangebelte kan der den fargen er i bruk. Når vår elev skal opp til sin andre gradering er det I Jang han skal kunne og resten av pensum som hører til 7cup, (grønt) belte. Akkurat slik som alle andre tkd klubber har det. Så noe mer hokus pokus er det ikke. Vår klubb var, og er en foregrunnsklubb i TTU , og det er vi mektig stolt av. Vi er også den aller første klubb innmeldt i organisasjonen, hovedinstruktør Nina Standal har det aller første medlemsnummer og hun var med som sekretær de første 2 årene fra grunnleggelsen av. For øvrig ble det konstituelle organisasjonsmøte holdt i Førde på Sunnfjord hotell i 1996.

Helt tilslutt en kommentar på at vi ikke taper striper på beltene:Denne avgjørelsen var nok den eneste våre klubbelever reagerte litt på. De syntes det var trist at de ikke fikk markert på belte sitt at de hadde vært oppe til gradering å klart 5 cup(blått m/rød stripe). Eller 3,2,og 1 cup (rødt m/en to og tre striper). Personlig kan jeg forstå deres første reaksjon på dette. De er unge i tkdutviklingen og syns det er stas å smykke seg med tittler og ordener og markeringer av forskjellig slag, men i dag er det ingen av klubbens elever som har problemer med at det ikke er en tapebit på belte sitt. Faktisk er det noen ganger ganske artig å oppleve alle de pussige situasjonene de kommer opp i på stevner, treningsamlinger, leirer o-a fordi folk flest, (medelever) kun ser med sine øyne etter grad og ikke alltid er så oppservant i forhold til det en elev har av kunnskap. Oppførsel teknikkutførelser og lignende. Ofte er det en eller annen som sier for eksempel: "Hei du står feil oppstilt på rekken, du har ikke stripe så gå lenger bak"….. eller de kan undervurdere elevens kunnskap i kamp fordi de tror de har en annen grad enn den de har, noe som kan være til fordel eller en dommer i en konkurranse som undervurderer eleven fordi han mer eller mindre ubevisst vurderer ham/henne etter det øyet ser av belte, noe som ikke alltid er til fordel…m.m. Ofte kommer elevene mer i snakk med hverandre under rekkeoppstillinger eller i Dojangen ellers fordi det ennå er noe uvanlig rundt om å finne en 5 eller 3, 2, 1.cupelev uten stripe og det har erfaringsmessig de siste par årene skapt mer samhold. Vi blir bedre kjent med hverandre og jeg har som hovedinstruktør observert at mine elever ofte syns det er ganske gøyalt at de har en !usynkig" grad.De er også opplært til å være stolt av sin klubb. De er klubbens ansikt utad og det er elevene som er klubben. Uten dem .- ingen klubb. At vi kjører det tradisjonelle beltesystemet har de godt grunnlag for å forstå, vi har teoriprøver før hver gradering og vi har etter hvert (klubben er snart 5 år gml.) selv fått etablert egne tradisjoner i klubben som bygger på god allmenutdannelse, bredde i treningen og vi legger stor vekt på den sosiale biten. Til tross for at vi ligger geografisk litt isolert fra nærmeste tkd-klubb, (ca 3 1/2 times reise) har vi mer enn mange andre klubber impulser fra "verden" utenfor fylket fordi vi ca. hver 5 uke har gjesteinstruktører på besøk i tillegg til god kontakt med grandmaster og resten av TKD-Norge i form av aktiv reisevirksomhet på stevner, samlinger, kurs og leirer. En gang i året har vi selv hatt arrangement der vi inviterer alle klubber i Norge.