Fredag 08.februar var vi en gjeng som satte kursen mot Bergen for å delta på årets første Vestlandscup-stevne. Som vanlig kjørte vi til Askøy og overnattet på hytta slik vi pleier.
Morgenen etter var det tidlig opp for å spise frokost og rydde ut av hytta. Noen ville også dusje før vi dro til Laksevåghallen en liten halvtime unna hytta. Etter å ha registrert oss og veiet inn de som skulle gå kamp, skiftet vi og begynte å varme opp.
Først ut var jentenes individuelle klasse. Kristina rotet seg dessverre bort i første runde, og måtte begynne på nytt. Heldigvis skulle alle fem deltakere i klassen være med videre, og med nye regler begynner alle med blanke ark for hver runde. Poengene legges altså ikke sammen, og det du gjør i første runde gjelder kun for å gå videre, nå er det inntil åtte som går til finalen.
Til slutt var det Lise som kom på andreplass, med Wenche på tredje.
I herrer junior cup kom Jan Egil på en kjempeflott andreplass i konkurranse med bare rødbelter. Med veldig tydelige og markerte teknikker har han et godt utgangspunkt å jobbe videre med.
Mustafa hadde kun en motstander, en rødbelte som kom helt fra Haugaland. Men Mustafa gjorde akkurat det han skulle, og tok førsteplassen. Han har i likhet med Jan Egil veldig tydelige teknikker, og disse to er muligens aktuelle for synkron…?
I svartbelteklassen var det et par nye regler, man skulle blant annet gå to mønster etter hverandre i finalen, kun avbrutt av poenggiving. I tillegg blir første mønsteret alle skal gå, trukket blant Yuk, Chil, Pal og Koryo. Rekordstor påmelding med tolv deltakere ble til ti på matta, og for første gang på flere år ble Thomas skjøvet ned fra toppen av en ”hjemvendt” Ørjan Nilsen fra Bergen Vest. Ørjan har nettopp tilbragt et år i Korea der han har studert Taekwondo og bl.a lært seg den nye stilen WTF/Kukkiwon har bestemt at skal være poenggivende på stevner. Selv om disse endringene er ferske i Norge, var det tydelig at dommerne kommer til å belønne den ”koreanske” stilen fremover.
Sohrab stilte også, men kom ikke på pallen.
I par-klassen kom Lise og Kristina på andreplass, mens Ingvill stevne-debuterte sammen med Wenche på tredjeplass.
I synkron var det påmeldt to lag, men det andre laget stilte ikke, noe som gjorde det til en ren oppvisning for Lise, Kristina og Wenche. Noe Lise taklet spesielt braJ
I kamp var det Sohrab som skulle først i ilden, men med oppvarming og utstyrsjekk unnagjort, var det en nedtur å få beskjed om at motstanderen ikke hadde møtt opp når han stod klar til å gå på matta.
Dermed ble Wenche først ut, og hun fortsatte virkelig den gode flyten fra sitt første stevne. Hun praktisk talt kjørte over sine to motstandere og hadde sju poengs forsprang før første runde var over i begge kampene. Så nå må hun faktisk ta det litt rolig når hun møter underlegne motstandere, slik at hun får mest mulig erfaring og kamptid før hun må opp i A-klassen.
Debutant Runar møtte Jan Egil i sin første kamp, og tjente stort på rekkevidden til de lange beina. Jan Egil hadde et par meget gode forsøk med Twieo Dwit Chagi, men hadde problemer med å nå inn med Paltung. Dermed ble det 7-2 og finale på Runar. Der møtte han en utøver som ga han en poengrik kamp. Etter en jevn og spennende første runde, fortsatte poengene å gå inn for begge utøverne, og rett før slutt fikk motstanderen inn sitt tolvte poeng nøyaktig samtidig som Runar fikk sitt ellevte. Runar sin treff var i øverste del av vesten, og hadde han truffet litt høyere og i hjelmen, kunne han fått to poeng, og da hadde det faktisk blitt avgjort av hvilken utøver hjørnedommerne hadde trykket på først! Men Runar gjorde en flott debut, han var tøff og aggressiv, og viste ingen frykt. Så trening og erfaring er det som skal til for å bli bedre.
Jan Egil møtte en sortbelte i bronsefinalen, og også her slet han med å komme inn i vesten. I forrige stevne hadde han stor suksess med doble Paltung, men disse kom han dessverre aldri i gang med her. I tillegg hadde han et par treff som kanskje burde gitt poeng. Likevel er 4-10 ikke et dårlig resultat i sitt andre stevne mot en svartbelte. Så også her er det masse trening og flere stevner som skal til for å bli bedre. I kamp er det taktiske utrolig viktig, og en må lære å bevege seg og bruke forskjellige teknikker fra kamp til kamp.
Før finalekampene til Runar og Jan Egil, fikk omsider Sohrab komme på matta. Her møtte han Ali Akramkhan, lillebror til Mohammed, begge meget gode kamputøvere fra Centrum.
Tidlig i første runde ledet Sohrab 2-0, og når kampen gikk til pause 2-2 var det meget spennende. Dessverre ble rutinen til Ali avgjørende, og det var han som fikk belønning for sparkene sine i andre runde. Selv med 2-5 tap gikk Sohrab sin beste kamp noensinne motstanderen tatt i betrakting, og har gjort store framskritt siden sin debut. Så han er på god vei.
Dette stevnet ga kjempegod uttelling, alle gjorde en knallinnsats, og samtlige fikk medalje.
Wenche fikk attpåtil 4!! Totalt ble det 3 gull, 6 sølv og 2 bronse.
De to siste stevnene har vært meget god innsats og resultatene har vært deretter.
Forhåpentligvis blir alle med neste gang også, på Vestlandsmesterskapet i april.
Selv om alle har god grunn til å være fornøyd med egen innsats, kan vi hele tiden bli bedre. Og siden de fleste er tidlig i sin konkurranse-karriere, er både trening og erfaring på stevner viktig. For å ha fremgang må vi stille jevnlig på trening. Når vi er der er det viktig at vi er 100% konsentrert og ikke prater om andre ting, men yter vårt beste og trener helhjertet.
Husk:
Part-time training, gives part-time results!
Thomas
VC Bergen 9. februar 2008
